Dette er kun et utdrag fra rapporten. Last ned fullversjonen for å lese mer.
Norge i morgen 2023: Fra kraftunderskudd til bærekraft
Seks beslutninger i dag, for å bygge Norge i morgen
1. Vedta en forpliktende, samlet energiplan, med bred politisk forankring
For å sikre stabile rammevilkår og tilstrekkelig tyngde og fart i kraftsatsingen, er det helt avgjørende med en forpliktende, tydelig energiplan som har bred forankring i Stortinget. Gjennomføring av energiplanen vil ta tid, og gå over flere stortingsperioder, noe som gjør at planen må ha støtte på tvers av partiskillelinjene. Planen må være i tråd med relevante, regulatoriske rammeverk som Norge er bundet av.
2. Trappe opp utlysning av havområder i Nordsjøen – For å tilrettelegge for utbygging av bunnfast havvind tilsvarende 30 GW. Vindparkene foreslås knyttet til naboland gjennom etablering av hybridkabler
Norge trenger en forpliktende opptrappingsplan med milepæler for tildeling og utbygging frem til 2040. Utbygning av hybridkabler skaper høye eksportinntekter og økt forsyningssikkerhet for Norge i tørrår, som er viktige forutsetninger bak satsingen.Ved å lage en langsiktig plan kan markedsaktørene forberede seg på et høyt utbyggingstempo fremover og effektivt levere ny kraftproduksjon. Samtidig vil forutsigbarheten gjøre det enklere å bygge havvindklynger langs kysten av Norge.
3. Legge til rette for utbygging av nye nasjonale vindkraftanlegg, tilsvarende 30 TWh over 1000 km²– Det krever en grundig prosess med aksept fra lokale myndigheter
Statlige myndigheter må stimulere kommunene til selv å ønske å bygge ut vindkraft. Kommunene kan også få mulighet til å beholde betydelige deler av verdiskapingen i lokalsamfunnet. I tillegg må det bygges ut tilstrekkelig nettkapasitet. Utbygging bør konsentreres i nærheten av eksisterende industriområder for å redusere nye naturinngrep.
4. Sikre effektivitet i prosessene for tildeling av konsesjoner og utbygging av infrastruktur
Kvalitet og effektivitet i prosessene for tildeling av konsesjoner og utbygging må forbedres. Dette vil redusere saksbehandlingstiden knyttet til ny kraftutbygging. Driftsmodellen kan effektiviseres gjennom digitalisering av prosesser og økt ressurstilgang i nøkkelorganene. På denne måten kan flere oppgaver og prosesser gjennomføres parallelt.
5. Styrke målrettede ordninger for å redusere nasjonalt kraftforbruk
Støtteordninger som fremmer strømsparing og energieffektivisering for både husholdninger og industri bør videreføres og styrkes ytterligere. På denne måten kan innenlands kraftforbruk reduseres og bidra til større kraftoverskudd. Eksempel på slike støtteordninger er ENØK-tiltak i Enova.
6. Beholde et markedsbasert kraftsystem for å sikre effektiv utnyttelse
For å stimulere utbygging av ny kraft må kraftprodusentene få tilstrekkelig betalt. Dette vil føre til noe høyere kraftpriser, og at konkurransedyktighet i norske næringer og selskaper bygges på andre fortrinn enn rimelig kraft alene. For å få til dette bør man opprettholde den markedsbaserte modellen som legger til rette for effektiv konkurranse blant aktørene.
“Om de riktige tingene gjøres raskt nok, kan det sikre velferd og bærekraft for morgendagens Norge.”
Hvorfor kan vi lykkes? Norges styrker
Løsningen vi foreslår er ambisiøs og vil kreve at en rekke omfattende handlinger settes ut i livet. Det vil bli krevende, men om de riktige tingene gjøres raskt nok, kan det sikre velferd og bærekraft for morgendagens Norge.
1. Tilgang til eksisterende verdikjede, næringsliv og arbeidskraft
Norge har en eksisterende verdikjede som vil kunne muliggjøre rask skalering. 30-40 prosent av leverandører i norsk oljeindustri kan anvendes i havvindsatsingen. I tillegg er arbeidskraften og kompetansen overførbar.
2. Erfaring med politisk forankring og industribygging
Gjennom blant annet olje- og gasseventyret har Norge vist sterk vilje til å raskt tilrettelegge for, og skalere, ny industri, med politisk forankring på tvers av partigrenser.
3. Rask byråkratisk omstilling
Norge har et velfungerende byråkrati som har vist at landet raskt kan tilpasse seg og gjennomføre nødvendige prosesser i høyt tempo. Dette er senest bevist ved oljeskattepakken under koronapandemien.
4. Forpliktet til klimamål
Norge vedtok klimaloven i 2018, og forpliktet seg dermed til å etablere et lavutslippssamfunn og redusere klimagassutslipp med 80-95 prosent innen 2050.