Ti mulighetsnæringer for Norge

Hydrogen blir et av verdens viktigste svar på klima- og energikrisen. Norsk gass-, vann- og vindkraft gjør at Norge kan produsere grønt og blått hydrogen billigere enn konkurrentene. Vi kan bygge opp en helt ny næring som blir en bærebjelke i verdens grønne skifte.

Halvparten av elektrisiteten Europa får fra havvind i 2050 kan komme fra Nordsjøen. Om vi overfører kompetansen fra oljebransjen, kan havvind bli det neste norske industrieventyret i Nordsjøen.

Om vi tar hele landet i bruk og skaper Europas mest bærekraftige og konkurransedyktige batteriverdikjede, kan Norge produsere batterier til 2 millioner elbiler i 2030.

Tiden for luftige måneferder er forbi. Norges muligheter ligger dypt nede under Nordsjøen. Der kan vi lagre like mye CO₂ som Europa slipper ut på 25 år, og dermed bli en av verdens største CO₂-banker.

Når globale klimautslipp fra sjøfart skal halveres, er det en fordel å allerede ha verdens mest dekarboniserte flåte. Norge kan nok en gang befeste sin posisjon som ledende sjøfartsnasjon.

Den digitale teknologirevolusjonen som har forandret hverdagen til verdens forbrukere, treffer nå verdens industrier. Det Silicon Valley er for forbrukerteknologi, kan Norge bli for industriell programvare.

Verdien av markedet for plattformløsninger tredobles frem mot 2025. Norsk superfart med oppstartsboom av teknologiselskaper skaper globale vinnermuligheter. Vi må bare bli like gode som Sverige.

Forbruk må erstattes av gjenbruk om vi skal få til det grønne skiftet. Uten sirkularitet, finnes ingen reell bærekraft. Fra produksjon, bruk og gjenbruk til gjenvinning er det store næringsmuligheter for Norge.

Verden trenger mer mat som må produseres uten økte klimautslipp. Fordi løsningen finnes i havet, bør vi høyne ambisjonene for en av Norges største eksportsuksesser. Tiden er inne for å introdusere verden for et nytt norsk fiskeslag.

Historien om naturskjønne Norge selger seg ikke selv. Men om vi tar et valg om å behandle turisme like strategisk og ambisiøst som andre næringer, kan flere høykvalitets­turister bli et av svarene på hva vi skal leve av etter oljen.